Lesarinnlegg

Uoversikteleg og tungvint helsevesen

Lesarinnlegget er skrive av Magne Johnny Sætre, og stod på trykk tordag 27. november 2025.

Eg har knapt vore hos lege på 30 år. Men no som eg tok ein liten «service-sjekk», oppdaga eg noko som sjokkerte meg meir enn alle prøvesvar til saman: Kor uoversiktleg, tungvint og kostnadsdrivande helsevesenet vårt eigentleg har blitt.

Eg trur mange ikkje forstår kor galt dette har blitt før dei sjølv møter systemet – og ser kor mange plattformer og digitale løysingar vi faktisk må forhalde oss til.

Eitt land – men fleire parallelle helsesystem

I Noreg har vi ikkje eitt felles system, men ei helsestruktur som er splitta opp slik:

Sjukehusa brukar heilt ulike journalløysingar:
o Helse Vest /Sør-Aust: Epic/      DIPS
o Helse Nord: DIPS
o Helse Midt:  Helseplattfor- men (eigen spesialversjon)

Kommunane har kvar sine system
Fastlegane brukar system som ikkje er kopla til sjukehus eller kommunar
Innbyggjarane må bruke:
o Helsenorge
o HelsaMi
o Min Helseplattform
o appane til fastlegane

Alt dette i eitt og same land.

Kva kostar dette?

Truleg langt meir enn folk flest forstår. Her er realistiske tal – ikkje frå politikk, men frå sektoranalysar: *

• Helseplattformen åleine: 5–6     milliardar
• Kommunale ekstrautgifter:     3–4 milliardar
• Tapt effektivitet hos helse-   arbeidarar: 5–10 milliardar
• Parallelle system i mange år:     5–7 milliardar

Totalt snakkar vi om 15–25 milliardar kroner. Dette er pengar som kunne gått til:

• fleire helsearbeidarar
• betre fastlegeordning
• betre eldreomsorg
• vedlikehald av skular og bygg
• styrka kommuneøkonomi

Kvifor vart vi i Vanylven pressa inn i Helseplattformen?

Helseplattformen var meint å samle alle i Midt-Norge i eitt system. Det som såg bra ut på PowerPoint, blei i praksis eit gigantisk pilotprosjekt:

• Systemet var ikkje ferdig då    det vart lansert
• Legar og sjukepleiarar åtvara        – men vart ikkje høyrde
• Kommunane vart pressa inn i    noko som ikkje fungerte
• Kostnadane eksploderte

Resultatet for kommunar som Vanylven:

• meir arbeid
• høgare risiko
• svakare økonomi
• meir frustrasjon hos tilsette

I ei tid der vi allereie slit.

Kommunane slit – men staten pålegg oss stadig nye digitale kostnader

Vi snakkar mykje om rente, demografi og straumpris. Men vi snakkar altfor lite om digitale helseprosjekt som kommunane ikkje har sjanse til å bere.

Kva skjer når:

  sjukehusa har eitt system
  kommunane eit anna
  fastlegane eit tredje
  og innbyggjarane må navigere fire plattformer?

Jo – vi får meir feil, meir dobbeltarbeid, høgare kostnader og mindre tid til pasientar.

Noreg treng ei retning – ikkje fleire eksperiment

Eg meiner vi må stille nokre enkle, men viktige spørsmål:

1: Kvifor har ikkje Noreg eitt felles journalsystem? Danmark, Finland og Estland har klart det.
2: Kvifor skal kommunane betale for reformer dei ikkje har bestilt?
3: Kvifor lanserer vi system før dei er ferdige?
4: Kven tek ansvar når kostnadane eksploderer?
5: Kva skjer med kommune-økonomien når feil digitaliser-ing kostar milliardar?

Min personlege refleksjon

Når ein som nesten aldri har vore sjukleg, og knapt har vore hos lege på 30 år, plutseleg ser kor mange system, plattformer og omvegar som ligg mellom pasient og lege… Då er det lov å stille spørsmål ved om dette eigentleg er berekraftig – verken for helsepersonell, kommunane eller oss innbyggjarar.

Dette handlar ikkje om å vere imot teknologi. Det handlar om god teknologi. Trygge system som fungerer – ikkje digitale eksperiment som kostar milliardar og forverrar økonomien til små kommunar. Eg meiner tida er komen for å rope varsko. Noreg treng ei opprydding. Eit felles system. Og ei digital helsevesen-reform som faktisk fungerer.

For det er vi innbyggjarar, helsepersonell og kommunane som sit att med rekninga. Når vi i tillegg får høgare renteutgifter og blir pålagt digitale helsesystem som kostar meir enn dei gir tilbake, så er dette etter mi vurdering hovudgrunnen til den svake kommuneøkonomien. Det er ikkje mangel på vilje i kommunane – det er summen av statlege pålegg, dyre reformer og uforutsigbare kostnader som pressar oss i kne. Det er vi innbyggjarar, helsepersonell og kommunane som sitt att med rekninga.

Magne Johnny Sætre

* Innsendar viser til at tala i innlegget byggjer på offentleg tilgjengeleg dokumentasjon frå Helseplattformen KF, KS, Riksrevisjonen, Direktoratet for e-helse, OECD, Helsedirektoratet og budsjett frå Trondheim kommune.